Endelig orker jeg å sette meg ned for å skrive litt. Det er så mye som foregår at det blir litt for mye av det gode kjenner jeg- eller skal jeg heller si for mye av det vonde...
Jeg har vært sengeliggende siden mandag ettermiddag, da jeg plutselig fikk akutte ryggsmerter. Tenkte at dette må være bekkenløsning av verste grad, gikk (krøkte meg) til legen og ble sykemeldt 100%. På disse dagene har jeg nesten ikke klart å gå, stå eller sitte. I går hadde jeg time hos jordmor og hun fikset en time hos fysioterapaut i dag, så om litt drar jeg dit. Får håpe at de finner ut av hva det er og at jeg kan få en slags behandling for det. I dag er jeg imidlertid mye bedre heldigvis, litt typisk, men er jo selvfølgelig ingenting som er bedre enn det!
Noe jeg ikke har skrevet om her på bloggen er at det nærmer seg brylluppet vårt med stormskritt.
Jeg har rett og slett ikke orket å skrive rundt det - fordi det har vært så vanvittig mye styr her i form av sykdom, engstelse og stress. Dette har gjort at brylluppet vårt har kommet helt i bakgrunnen og egentlig bare vært en ytterligere stressfaktor for mitt vedkommende. Har ikke klart å glede meg til det - eller over det fordi det har druknet i all kaoset av sykdom og stress.
Endelig begynte jeg å slappe av. Jeg fikk svar på en test som var normal som jeg tok i forbindelse med forrige UL, og begynte å senke skuldrene over svangerskapet. Så - BANG- streiker ryggen og jeg ser for meg at jeg i verste fall må bruke hjelpemidler oppover kirkegulvet...
Vi gifter oss 05.oktober.
De som har fulgt meg husker kanskje at vi forlovet oss på julaften i fjor og vi tenkte på å gifte oss høsten på det året vi sto på terskelen til. Etter at jeg ble gravid og tiden har gått, har vi vært litt til og fra om vi kanskje skulle ha utsatt det et år, men vi landet på å hoppe i det og gjøre det denne høsten som vi hadde tenkt. Hadde vi visst hvordan ting skulle være den siste måneden hadde vi nok tenkt oss om enda en gang, men det visste vi jo ikke... Så derfor blir det gjennomført tross alle hindringer!
Med ryggen på bedringens vei, føler jeg at jeg kan begynne å glede meg - hvertfall litt.
Vi har fått ordnet med det meste og detaljene begynner å falle på plass.
Vi skal vies i kirken på mitt hjemsted. Så skal vi ha en intim middag med aller nærmeste familie og forlovere på et kjempekoselig gjestgiveri. Etterpå har vi åpnet opp for at venner og bekjente kan komme og være med å feire oss. Det blir forholdsvis enkelt, men omgivelsene er fantastiske og jeg vet at maten der er av ypperste kvalitet, så jeg tror det likevel blir veldig flott.
Jeg håper hvertfall det!
Ok, nå må jeg nesten gjøre meg klar for å dra til fysiotime. Blir spennende å se hva de finner ut og hva som kan gjøres.
Ikke så lett å vite hva jeg skal skrive...........,men vil i allefall si det er godt å høre fra deg, tenker ofte på hvordan du har det og følger spent med ! Vil jo og si gratulerer med bryllup ! Høres veldig hyggelig ut, synes jeg. Får du ryggen på plass, tror jeg det blir en flott opplevelse å ha med deg nettopp i disse dager hvor så mye tross alt er så spent. Gratulerer og lykke til den 05. L
SvarSlettSå kjekt å høyre om bryllaup! Og ikkje så kjekt å høyre om ryggen. Håpar den kjem seg raskt, og at de får ein fin dag den 5.! Lukke til!
SvarSlettKjære fine du! <3 Jeg er ikke supergod på skrive kommentarer for tiden, men jeg tenker på deg likevel....Men nå ble jeg ordentlig gla :) bryllup er fantastisk :) og bare å glede seg masse til - MEN så ble jeg litt lei meg og, for bekkenløsning er noe dritt. Jeg håper du allerede har fått hjelp nå og at dette løser seg opp litt..
SvarSlettJeg sender en god bedring klem og ønsker deg all mulig lykke og glede på den store dagen. Du viser vel bilder etterpå? ;) og du? jeg husker på deg i bønn. klem